Give us a biiiig smile!

Siste dagen på min korte Kambodsjavisitt ble jeg invitert med Annemarie for å besøke noen av prosjektene x-plores deltakere har mulighet til å jobbe på. Hun hentet meg tidlig om morgenen på den lille scooteren og jeg hoppet litt motvillig bakpå - uten hjelm - og det bar i full fart ut i den kaotiske lokaltrafikken. På vei til det første prosjektet møtte vi engelske Peter på sykkel. Han var på vei til samme prosjekt der han i to måneder skulle jobbe som engelsklærer og vi kjørte ved siden av han resten av veien.

Peter i klasserommet

De fleste prosjektene ligger i sykkelavstand til Siem Reap og mange av de frivillige kommer seg til prosjektene for egne ben. Hvis man synes det er litt skummelt å sykle i trafikken eller at det blir for mye i varmen kan man lett gjøre avtaler med en tuk-tuk-sjåfør og få en "special price" for bringing og henting hver dag.

På Krousar Thmey-prosjektet som betyr "ny familie" jobbet Peter som engelsklærer fem dager i uka i tillegg til at han hjalp til på blindeskolen som også er tilknyttet prosjektet. Dette er både en skole og et barnehjem som tar seg av forsømte barn og prøver å få dem tilbake i samfunnet i gode familier.

Etter en rask, men ufattelig god lunsj på Annemaries favorittrestaurant dro vi ut av byen til Cambodia Dutch Organisation. Dette er et prosjekt som ligger ca 35 km fra sentrum og som derfor krever at de frivillige bor i landsbyen under oppholdet. Støyen fra byen forsvant fort, motorveien var nesten tom for biler, desto flere hestekjerrer, og støvet virvlet rundt idet scooteren hvinte av gårde. Da vi kom frem hoppet jeg småstøl av scooteren og ble møtt med et kjempeglis og tre små jenter som kastet seg rundt beina mine.

Vi besøkte skolen der to frivillige jobbet og satt med dem i lunsjen der de småpratet med de lokale barna på gebrokkent khmer. Engelskundervisning her er særlig viktig da det gir de lokale en mulighet til å få seg jobb i byen innenfor turistnæringen og dermed få en livsviktig inntekt.

Jeg løp rundt og lekte med barna og fikk tatt masse bilder som de selvfølgelig ville se i displayet. Da vi dro derifra stod de på rekke og rad langs grusveien og vinket og smilte og jeg skulle ønske det var meg som kunne bo der og lære dem engelsk.

På veien tilbake til Siem Reap besøkte vi Life and Hope Association der frivillige i samarbeid med buddhistiske munker lærer bort engelsk til voksne og barn. Undervisningen foregår i pagodaer , tempelområder inni byen og man får et spennende innblikk i religionen som praktiseres. Vi var også innom Salariin Kampuchea som Annemarie var med å starte i 2004. Dette er en kveldsskole der barn og unge i lokalområdet får mulighet til å lære seg engelsk etter vanlig skoletid eller jobb.

Jenter på vei til kveldskolen til Salariin Kampuchea

Flyet gikk tidlig neste dag, og det var trist å vinke farvel til alle smilene, vennligheten og de søte barna. Kambodsja har en dyster fortid, men allikevel ønsker befolkningen å tenke fremover og hvordan de har muligheten til en bedre fremtid. Det å få ta del i denne utviklingen er en helt spesiell opplevelse, som vil følge enhver frivillig i lang tid fremover.